Både før og etter det moderne mennesket startet sin ”overtagelse” av jorda, har det vandret millioner av dyrearter her. Helt fra tidenes morgen har dyrene levd i pakt med naturen og hatt både instinkter og kunnskaper om hva slags planter som var bra for dem å spise, og når de burde spise hvilke sorter. Med evolusjonen utviklet dette seg videre, slik at dyrene er eksperter på urter og egen helse fra naturens side. Mennesket er også en dyreart og neandertalerne brakte dette videre til det moderne mennesket. Mennesket lærte av dyrene og gjennom prøving og feiling.
Til tross for at verden var mye større før, slik at ulike kulturer aldri møttes, finner vi kunnskapen om urtene igjen over hele verden i ulike kulturer: Indianerne i Amerika, Aboriginerne i Australia, Ayurvedisk medisin fra India, Kinesisk medisin osv.
Menneskene levde i stammer, der medisinmannen eller kvinnen ofte var en av de øverste lederne, fordi de hadde en kunnskap om effekter av planter som gav en makt de andre ikke hadde.
Nå tenker jeg både på rusmidler som kunne gi hallusinasjoner, der mennesket fikk en følelse av å være i kontakt med guder eller dødsriket, og selvfølgelig den viktige evnen til å kunne beskytte og helbrede. Dette gjorde at medisinmannen ble sett på som en som hersket over trolldom.
Kunnskap om dette gikk videre i generasjoner, og for hver generasjon ble det tilført masse ny kunnskap. Her i Norge har vår egen urbefolkning samene mye kunnskap om urter, og opplysninger om dette finnes i helse og omsorgsdepartementet, for å ta vare på samisk kultur.
De brukte mange kjente nordiske planter som for eksempel einebær, finnmarkspors, kjerringrokk, reinrose, lusegress, hestehov, ryllik og kvann.
Etter hvert som mennesket utviklet seg ble også skolemedisinen bygget opp på bakgrunn av kunnskap om planter, innhold og effekter, bare med en mer syntetisk / kjemisk tilnærming.
(En annen ulempe med dette er at plantedelene virker best sammen, og ikke nå de skilles fra hverandre og konsentreres.)
I tillegg kom jordbruk og industri og en voldsom befolkningsvekst. Husdyrene ble sperret inne, og planter, ville dyr og urter har mye mer innskrenkede muligheter for å leve sammen på den måten det var tenkt. Et tamdyr som har bevart mye av kunnskapen og evnen til å vite hva som er bra for den selv av urter, er hesten. Dessverre får den ikke ofte benyttet seg av denne kunnskapen, da den som oftest kun blir foret med gress, høy og kraftfôr.
Mange arter utryddes hver eneste dag, og hvilke helbredende effekter vi mest sannsynlig går glipp av, får vi aldri vite.
Ulemper ved bruk av urtemedisin kan være at man kan ta feil av plantene, eller ved et uhell bli forgiftet.Urtene kan også ha uventende negative effekter, for eksempel hvis urten sliter på lever når den fra før av er svak.
Dyr har ikke helt den samme organismen som mennesker. For eksempel tåler ikke hunder sjokolade selv om vi gjør det. Mange urtepreparater er beregnet på mennesker, slik at det er viktig å finne en dosering tilpasset på dyret, som kan både være mindre eller større, og ha annen vekt.
Med kunnskap og forsiktighet er det trygt å bruke urtemedisin til dyr.