Homeopati er en eldgammel behandlingsform, som kort fortalt går ut på at likt kurerer likt. Det vil si at når man f.eks. skjærer løk, begynner øyne og nese å renne, og man får forkjølelsesaktige symptomer. Det homeopatiske middelet Allium Cepa er laget av rød løk, og brukes i behandling av forkjølelse.(Veldig lettvint forklart.) Man kan lage midler av absolutt alt; planter, mineraler, dyremelk, plastikk - absolutt alt.
Ettersom det finnes utrolig mye å lage midler av, er det også mange midler.
Og det lages nye hvert år.
Et homeopatisk middel er en del av utgangsstoffet fortynnet i vann og ristet. De finnes i forskjellige potenser, der f.eks. D potens er fortynnet 1:10 ganger mens en C potens er fortynnet 1:100 ganger. Så du kan kjøpe Allium Cepa blant annet D30 eller C 30.
D 30 er da fortynnet 1:10, 30 ganger.
Dette med potenser er litt vanskelig, men poenget er i hvert fall at det er så lite av utgangstoffet igjen i de homeopatiske pillene, at det er helt ufarlig.
Du kan ta et middel av kvikksølv uten å bli forgiftet, og det hjelper deg likevel mot plagene dine.(som i kvikksølv tilfellet kan være forgiftningslignende symptomer som mage og fordøyelsesproblemer, smerter, skjelvinger med mer.)
Det som er litt rart er at jo mer stoffene er utvannet, jo sterkere virker de i kroppen. Det vil si at man bruker lave potenser (som er fortynnet færre ganger) til akutte og fysiske ting, fordi de er lettest å helbrede. Kroniske sykdommer er verre, og vil bli behandlet med en høyere potens.
Man ser på sykdom slik at jo lenger inn i kroppen det sitter, jo verre er det. Har man astma, men etter behandling går over til å få eksem i stedet, har man blitt bedre fordi sykdommen er dyttet lenger ut. Psykisk sykdom er det aller "dypeste."
Homeopatien påvirker livsvitaliteten, kroppens egen evne til å helbrede seg selv.
Når man finner riktig middel, gir det kroppen det ekstra dyttet den trenger for å helbrede seg selv.
Hvordan kan noe som inneholder så godt som ingenting av virkestoffet hjelpe mot noe som helst? Dette er mange svært skeptisk til, det finnes til og med en egen forening som jobber mot homeopati. Jeg begynte selv på studiet fordi jeg ville jobbe med dyr. Jeg hadde aldri hørt om homeopati før og visste ikke hva det var. Derfor ble jeg redd for at jeg studerte noe som bare var tull og tøys, da jeg fant ut hvordan midlene ble laget.
Dette varte heldigvis ikke lenge. Så snart vi var blitt flinkere og begynte å behandle både på klinikk og egne dyr, opplevde vi jo selv at det virker!
Det er faktisk helt fantastisk.
I dag er det mange som lever av å være homeopater. Det er klart de ikke ville holdt ut i en jobb der de aldri fikk resultater, eller at de kan leve av misfornøyde kunder.
En av de første gangene jeg opplevde at homeopati virket, var på meg selv. Jeg gikk til en homeopat med eksemet mitt som jeg hadde slitt med over lang tid.
Jeg hadde svære verkende sprekker i huden som grodde få dager etter jeg hadde begynt på middelet.I studietiden begynte jeg å behandle min egen hest mye, og det var fantastisk å slippe unødvendige antibiotika behandlinger, fordi han ble frisk av en mildere behandling!
Vitenskapelig er det vanskelig å bevise fullt ut at homeopati virker, pga hensynet til at det er en individuell behandlingsform er vanskelig å forene med de vitenskapelige krav.
Det finnes likevel mange studier med resultater som viser at pasientene ble mye bedre.
Dette bortforklarer motstanderne med placebo effekten, (man blir frisk kun fordi man tror man får behandling som hjelper) eller tilfeldigheter.
Etterhvert kan det bli veldig spennende med forskning på dyr, fordi dyr ikke vet at de får behandling, og likevel blir bedre.